EviBase har kommet for å bli

Les om Leif Ole sine tanker om EviBase, forbedringspotensial, utfordringer, samfunnsperspektivet, fastlegens rolle med mere.

Leif Ole Haugberg er bruker av treningsklinikken, gründer, forfatter, samfunnsengasjert og en av landets mest opptatte pensjonister. Han har tidligere fortalt sin historie, om hvordan treningen her oppe hjalp han på beina. Han var sterkt plaget av psoriasis artritt, og begynte først å trene i godt voksen alder. Haugberg fikk en hel side i Sandefjords Blad da han gikk avisen hardt i møte etter en kritisk artikkelserie om EviBase-klinikken. – Jeg var overrasket over den vinklingen, men føler jeg fikk sagt nok i mitt tilsvar. Nå er det på tide å gå videre, sier Haugberg, som har mange tanker om EviBase-konseptets framtid. Mye spennende..

EviBase. Leif Ole Haugberg

Jeg reagerte spesielt på at noen følte seg presset til å trene her på klinikken. Det er nok en annen virkelighet etter min mening. Utfordringen er at mange pasienter som besøker fastlegen, verken er vant til eller liker å trene. Inaktivitet er ikke bra, og det kreves ingen medisin-utdannelse å forstå det. Vi blir sykere og sykere, og vi sitter mer og mer. Alle forstår at dette har en sammenheng. Jeg mener bestemt at helsevesenet ikke skal være reparerende, som det er i dag, men preventivt og proaktivt. Derfor overlever EviBase-konseptet, og bør ha en stor mulighet til å utvikle seg til et bredt, landsdekkende helsetilbud, sier Leif Ole Haugberg. Snart i gang med en treningsøkt, og han er i stadig utvikling.

Alt må utvikles

Haugberg er nysgjerrig av natur, og nå forsker han på sin egen trening. Med og uten sko på mølla. Alltid nye ting. – Jeg har satt meg ned for å foreslå forbedringer. Dere har mange muskler til forskjell fra andre sentre. Tett oppfølging av leger, ja den bør kanskje bli enda tettere. Få inn legekontorene i selve klinikken. Det gir en ekstra trygghet. Få opp en info-skjerm i lobbyen. En ernæringsfysiolog må tett på. Voksenopplæring, jevnlige foredrag og en forståelig publisering av resultatene her på klinikken. De personlige historiene om ulike brukere med ulike sykdommer, som har fått hverdagen snudd opp-ned. Det er usedvanlig inspirerende lesning, for de som allerede bruker klinikken og for de som teller på knappene. Leif Ole er varm i trøya, og det er tydelig at han har mer ord og meninger i «banken».

Da jeg begynte å trene i voksen alder, så ble jeg samtidig veldig interessert i ny kunnskap rundt temaet. Fastlege og hjerneforsker Ole Petter Hjelles bok «Sterk hjerne med aktiv kropp» er selvsagt studert, og for ikke så lenge siden var jeg på et foredrag med lege Berit Nordstrand, som ga meg innblikk i hvor viktig riktig mat var for helsa. Det er kraftig underkommunisert at trening gir så enormt med ulike helsegevinster – mer energi, hode og kropp fungerer stadig bedre, god samvittighet, økt levetid, bedre livskvalitet, sosialt samvær og trygghet rundt egen situasjon. Føyer du til at legen holder spesielt øye med deg oppe hos dere, så er det nesten uforståelig at det ikke er kø helt ned på parkeringsplassen, kommer det fra Leif Ole Haugberg. Bra oppsummering.

Nasjonal krise

Leif Ole Haugberg har flere sider med dokumentasjon om hvor dårlig det står til med nasjonens allmenntilstand. – Sofaen er Norges farligste og mest utbredte «sykdom». Og det offentlige helsevesen har etter min mening ikke på langt nær hatt nok fokus på denne skremmende utviklingen. Her blir fastlegen nasjonens nøkkelperson nummer en. Vedkommende bør kunne mye om helse og trening. Jeg har ikke den oppfatning at fastlegen verken bruker nok tid på dette, og har nødvendig kompetanse på området. Her kommer et tilbud som EviBase inn i bildet. Så lenge folk bruker masse «dollar» på ny nese, nye lepper og ny bakende, så bør vel ikke en beskjeden investering i andre kroppsdeler som hjerte og lunger skremme vettet av noen. Leif Ole setter ting i perspektiv.

Det er selvsagt både et samfunnsansvar, men i større grad et personlig ansvar å ivareta egen helse. Jeg ser ingen betenkeligheter med at noen fastleger og andre går sammen og starter en treningsklinikk. Om noen så har fastlegene sett det skrikende behovet, og da er det heller beundringsverdig enn mistenkelig å starte opp en slik «helsefarm». Jeg finner det merkelig at ikke trening som medisin utgjør en større del av den generelle medisinutdannelsen. Når jeg opplever min framgang og andres utvikling her på klinikken, så håper jeg inderlig at dette konseptet både kan videreutvikles og spres utover, avslutter Leif Ole Haugberg. Et levende eksempel på at trening som medisin fungerer i det virkelige liv. Og ikke minst en strålende ambassadør for EviBase-konseptet.