fbpx
Trening er viktig

Når du må skifte hofte, Del 10 – Treningsleiren i Spania er over …

Jeg heter Tom Dahl Frøshaug

– har en fortid som fotballspiller – og bor i Sandefjord. Jeg liker å trene – styrketrening, spinning, «gubbefotball», gå- og løpeturer i friluft og på tredemølle – og når jeg ikke studerer fødselsattesten altfor nøye – spiller jeg squash og tennis. Det har de siste årene forståelig nok bydd på problemer ettersom hoftesmertene har tiltatt. Jeg vil ta med leserne – og alle de som både har en diagnose – uansett hva det måtte dreie seg – og ikke minst – til alle de som gjerne vil unngå en diagnose – på hele prosessen. Fra jeg merket smertene, legebesøkene, tankene, forberedelsene og både smerte og glede før – under – og etter operasjonen. Alt har en fellesnevner – for trening i en eller annen form gjør godt for alle.

Jeg har gode erfaringer fra EviBase – en treningsklinikk i Helseparken her i Sandefjord – som har treningsopplegg som passer for alle  nivåer – og ikke minst har de fagfolk både inne på klinikken og legene i etasjen over. Selv om jeg i forberedelsesfasen har forflyttet meg til Spania – så vil jeg etter hvert trene på EviBase Treningsklinikk. Uansett vil jeg hele veien ha tett kontakt med ekspertisen på hjemmebane – og da spesielt DL på klinikken – Kine Gulliksen. Fra mandag den 4. Oktober starter reisen – og det vil komme en rapport hver mandag til langt utpå vårparten. Min ambisjon er å sette punktum for min Dagbok – når jeg er frisk nok til å jogge fra Helseparken og opp til tennishallen i Bugården. For deretter å slå Daglig leder Kine i en tenniskamp. Da skal jeg sette jeg punktum for min Dagbok.

Nå vender jeg snuta hjemover, tar farvel med Ramon og de andre kompisene på det kommunale treningssenteret og overlater finishen til Kine på klinikken hjemme i Sandefjord. Nå foretrekker jeg faglig kompetanse – og vinker farvel til gode treningskamerater, stønning og svette. Nå skal Daglig leder på EviBase – Kine Gulliksen – kjøre de siste forberedelsene før jeg kan trilles inn i operasjonssalen på Larvik Sykehus noen dager før julen ringes inn. Og i tryggere omgivelser – enn i hendene på Kine – er det umulig å være. Jeg har sett dama i aksjon tidligere – og hun har en egen evne til å «reparere» de aller fleste. Jeg føler meg trygg…

Jo bedre form – jo raskere går opptreningen – med ny kroppsdel. Protese høres jo unektelig litt skremmende ut – og det er brutalt å måtte innrømme at det var en god stund siden sogneprest Bøckmann helte iskaldt vann over hodet mitt – engang på 50-tallet oppe i Grorud Kirke. Han bestemte seg for navnet Tom – selv om min mor ville kalle meg Petter – og min far ville hylle sin forfatterhelt Jack London – og gi meg navnet Jack. Det ble Tom. Bøckmann var ikke bare prest i sognet – han var også president. Likheten fra dåpen i min barndoms kirke – og fram til i dag er slående identisk – jeg kan ikke gå.

Tom tar farvel med Spania for denne gang
Tom sier farvel til Spania for nå ...
Trening på mølle
Kine er klar ...

Og hva har så Tom lært seg av oppholdet, forberedelsene til proteseoperasjonen og hvordan har tankene gått i tiden før han skal bli et reservedelsmenneske. Det aller, aller viktigste jeg har lært er at HVER ENESTE DAG AV RESTEN AV MITT LIV SKAL VÆRE PUR KVALITET.

Det er en klisje som heter – en dag uten trening er en dag uten mening. Dette mantraet henger på veggen i mange soveværelser rundt om – de fleste som har det i glass og ramme – er toppidrettsutøvere. MEN dette er enda viktigere for «folk flest» – som noen aktuelle politikere liker å kalle oss vanlige borgere. Etter at min latviske legevenn i lagerfrakk har skiftet «olje» den 20. Desember – så har jeg inngått en pakt med meg selv – at jeg uansett – skal ha min daglige treningsdose. Det har oppholdet her i Spania lært meg – nå har kroppen gjennom mange år blitt kjørt så hardt – at det er livsnødvendig å vedlikeholde hele maskineriet – hver eneste dag. Jeg skal ikke lenger sikte meg inn på å spille Cupfinalen – men jeg vil så gjerne se mange av dem i tiden framover. Så enkelt er det…

Så er det en annen helt avgjørende ting når det gjelder trening. De siste månedene har hoftesmerter gjort mobiliteten minimal – så det er styrketrening som nødvendigvis har vært hovedfokus. Det er vel og bra. MEN styrketrening alene holder ikke.

Når hofteleddet igjen fungerer så må pusten opp ganske mange hakk. En variasjon av styrke og kondisjonstrening er et must. Min biologiske alder er sikkert på nærmere 90 – men jeg er sterk som en 30-åring. Her er det en ubalanse som kjapt må rettes opp. Jeg gleder meg som et lite barn til spinning med gamle kjente travere – og ikke minst – turene rundt om på Vesterøya. Alene med tankene, mens jeg samtidig lurer inn litt kondisjon. Jeg håper så inderlig at legen fra Riga har en god dag den 20. Desember…

MEN nå er det først opp til Kine på EviBase-klinikken – hun tar seg av den fysiske delen. Også må jeg framover selv jobbe aktivt med den mentale biten. Jeg har i mitt tidligere liv vært langt flinkere til å gi gode råd til andre utøvere – og helt glemt bort han overvektige på den andre siden av bordet. Meg selv. Som nevnt tidligere så har hverdagsproblemer bitt meg i rompa – og satt meg helt ut av spill. Er det noe som ikke helt går på skinner – så finner jeg en unnskyldning for å droppe treningen. Nå skal det jobbes beinhardt med den delen – nå skal hverken Skatteetaten eller dyre strømregninger ødelegge treningsdagen min. Aldri mer..

 

klar for trening
Kine er klar ...
Kine veileder
Kine tester deg, lager treningsprogram og motiverer...

Og butter det litt imot – så er veien til kjøleskapet veldig stutt. Trøstespising er det ikke bare andre som driver med – den disiplinen har til nå også vært en av mine favorittgrener. Og jeg har egentlig vært altfor udisiplinert i matveien etter at jeg la fotballstøvlene på hylla. Og det er jo veldig, veldig lenge siden. Det har i bunn og grunn vært min største fiende. Ikke selve maten – men mengden. Skal min nye hofte få et godt arbeidsmiljø – så må arbeidsgiver legge forholdene godt til rette. Konklusjonen er malmklar – det finnes ingen utfordringer i hverdagen som forsvarer et treningsforfall – menyen skal planlegges dag for dag – og stappmett er ingen ønsket tilstand – og den daglige treningen skal være variert. Jeg satser alt på at den nye hofta mi skal skape en lettere mann, en veltrent mann og en LYKKELIG mann.

MEN først skal jeg opp til Kine – og overlate de siste 14 dagene før operasjonen til hennes siste finpuss. Hun kan sine saker – og det aller beste – hun er både trivelig og inspirerende. Nå ser jeg målseilet….

Tom Dahl Frøshaug

Treningstips fra Evibase ekspertene

Rent faglig Tom: bli så sterk du klarer før operasjonen. Da blir rekonvalensen etter operasjonen både lettere og bedre. Og ved å bli så sterk som mulig så bør du ned i 4-6 repetisjoners benpress, hofteløft. Eksempler vist under.

Ps! Smertebildet ditt styrer  hvor tøff styrke du skal benytte. Kontakt oss så hjelper vi deg.

Benpress

Hofteløft

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *