Når du tror at stillongsen ikke dukker opp igjen før til neste høst – så må du opp på loftet – og pakke den ut igjen. Sammen med votter, Ulvang-lue med Mikke Mus-ører og vinterjakka med for. Vi må ta en ny runde. Med minusgrader og brudden brøk like under nesa. Vi trodde i vår naivitet at den strenge vinteren var over – og at det gikk mot varmere tider. Grov bom – som NRKs skiskytter-ekspert Ola Lunde ville sagt. Og visst ble vi inspirert av vår venn Einar Koren sist uke. 62-åringen fra Ammerud – som virkelig hadde forstått alvoret. Hans viljestyrke, struktur og plan. For sitt nye liv. Respekt. Jeg er så utrolig imponert over min gamle nabo fra barndommen – og det som virkelig er helt utenomjordisk sterkt – er at han holder koken. Uansett. Det at hans kompiser tar seg en øl og en Jäger – vipper ikke Koren av pinnen. Han går hjem med en Clausthaler under vesten – og kjører en times sykkel-intervall. Er det mulig. Styrken til Einar – jeg mener den kraften som sitter over snippen – den er jeg på jakt etter. Og jeg ble virkelig inspirert av samtalen sist fredag med vår «Ironman». MEN det er langt opp til hans nivå…
Det skjønner jeg når arbeidsdagen er over – og det er dags for trening. Litt kjørt etter mange timer bak tastaturet – og enda mer puslete – etter at jeg har dobbeltsjekket gradestokken. Jeg er ingen Lars Monsen-figur. Jeg hater kulda og er mer glad i peis og TV. Spesielt i mange minus. Ingen overnattinger under åpen himmel, leirbål og boksemat på denne gutten. MEN på en måte så ble jeg veldig inspirert av praten med Einar. Og på et område så har det skjedd noe positivt i praksis. Etter et par nedslående turer innpå mitt eget bad – med store og avslørende speil over vasken – så ble det fattet en politisk resolusjon – usedvanlig at en mann foretar denne type vedtak. Dette går ikke lenger. Bare hatten manglet da jeg glodde fortvilet på mitt eget speilbilde. Så hadde praten med vår mann i trikot hjulpet. På et område. Det var på høy tid å legge om til et Koren-kosthold. Og nå har det gått en uke – og jeg er på sporet. Ingen kur eller form for diett. Mindre mengder, sunn mat og mye grønt. I ernæringsfysiolog Hege Juel Lindegaards ånd (Dagbok 8) – og nå sist – med Einars livsstil som bakteppe (Dagbok 10). Fornuftige folk til stor nytte. Begge to…
MEN kombinasjonen sunt kosthold og trening er ikke helt på plass. Treninga mangler. Det tar jeg konsekvensen av. Jeg er dritlei av holke, snømåking og hutring. Nå blir det en sving til Spania. Treningsleir for A-laget til Sandefjord Fotball. Og treningsleir for meg. Jeg tror nesten at «smågodt-Tom» trenger det mer enn mine venner her i SF. MEN vi drar alle sammen. Jeg flytter kontoret dit ned for en stund – og kombinerer jobb og trening på tørt underlag. Og i korte bukser. Og det ser jeg virkelig fram til. Det blir et møte med min treningskamerat Ramon borte på det lokale treningssenteret. Og det blir «gubbeturer» ut til golfbanen i mitt nærområde. Nøyaktig målt opp med min «Postmann-Pat-bil». Fem kilometer ut. Fem kilometer tilbake. En mil totalt. En solid tur for en lett korpulent herre – med et litt under middels O2-opptak. Nå skal orken opp noen hakk. Jeg har ambisjoner med min tur til Syden. Det blir verken grisefest, paraply-drinker eller nattklubber. Vi snakker blod, svette og tårer…
Og det er liten tvil om at Einar Korens helomvending får tankene på gli. Da vi snakket med han for noen år tilbake – så virket han mer som oss andre. Tung, nøktern og godt voksen. Latteren satt lenger inne – og livsgnisten var ikke helt optimal. Nå derimot. Han så kun framover – nye ritt, løp og utfordringer. Også vil han bli «super-bestefar» for sine åtte barnebarn. Han er på god vei. Og som han sier – jeg forsaker ingen verdens ting. «Russefester» og cognac-kvelder med gutta er historie. Og ikke savner jeg det heller. Fakturaen dagen etter – legger jo alltids en liten demper på det hele – og den kommer. Og prisen øker med alderen. Og jeg har langsiktige mål. Min mor er 97 og tar sine ukentlige Baileys-turer til Vinmonopolet på Grorud Senter. Hun holder koken. Det skal vi også. Ok…
Tom Dahl Frøshaug
