Jeg gleder meg til å komme meg tilbake til EviBase – til treningsklinikken – til Daglig leder Kine Gulliksen. Til tilfredsstillheten etter en avsluttet treningsøkt. En dusj – et klapp på skulderen fra Kine. Til hverdagen. Til lunger, bihuler og et system som fungerer. Jeg beklager all sutringen – men ærlig talt – det har ikke gått en dag ut i det nye året – hvor jeg har vært frisk. Mucus, varm panne og generell muggen allmenntilstand. Det har vært 2024. Mitt annus horribilis. Men da jeg hadde tenkt å avslutte Dagbok-prosjektet – og kaste inn håndkleet. På grunn av all sykdom, motgang og faenskap – så kom meldingen fra min «Iron-man»-kompis som bestilt. Du gir deg pokker ikke. Opp på hesten igjen. Jeg skal personlig sørge for at du skal komme tilbake i godt, gammelt slag. Jeg skal være din Martin Johnsrud Sundby. Einar Koren – som i sin tid – startet sin fantastiske oldboys-karriere på nettopp EviBase. Han ble min frelser. Helt sant. Og det var han jeg skrev om i min Dagbok nummer 9. Uten hans sms-er og tupp i ræva – så hadde jeg gitt opp. Nå er prosjektet restartet. Det skjedde dagen etter Einars militære beskjeder om å fortsette. Uansett om toppformen kommer nærmere sommeren…
Dagen etter befals-dialogen med Koren – så satte jeg meg i bilen og feide inn til den lokale legevakta her i mitt nærområde. Det spanske helsevesenet er i særklasse. En godt voksen dame tok en titt på pasienten – skrev ut fire sider i rekordfart – sendte meg direkte inn på et laboratorium. Sykepleier stakk en kjepp inn i begge neseborene – utelukket Covid – og rett inn til doktor Vdladen fra Bulgaria. To ting slo meg umiddelbart. Jeg ser direkte spinkel ut i selskap med bulgareren – og her har vi å gjøre med en fagmann som ikke lurer på noen verdens ting. Her satt fasit i hvit lagerfrakk – med enorm pondus, tro på egne ferdigheter og bare jeg fulgte hans ordre til punkt og prikke – så var alle mine plager over etter en uke. Riktignok kom det et oj-utbrudd da han kikket ned i halsen på meg. Det var rødt, infektert og tette rør. Vdladen uffet seg en gang til, skrev ned fire brevark med instruksjoner, intervaller og styrke. Avsluttet med følgende melding. – Du kommer hit om akkurat en uke. Da er du sannsynligvis duggfrisk. Hvis ikke – så skal jeg komponere en hestekur som får deg til å skifte frisyre. MEN du er nok klar for trening igjen neste mandag. Likevel vil jeg ta en sluttsjekk. Jeg stiller. Bulgareren oste solide måltider. Og respekt…
Grytidlig onsdag morgen satt jeg bilen i gir – og peilet meg inn på Oliva Nova Beach & Golf Resort. 25 mil nordover. Litt forbi Alicante. På jobb med Sandefjord Fotball. Gutta har sin treningsleir der oppe. Og jeg har påbegynt Doktor Bulgaria sin mirakelkur. Likevel er hosten på linje med de tidligere russiske statslederne Juri Andropov og Konstantin Tsjernenko. De holdt ikke koken lenge – lungene sviktet under vinterfrakken. Og de måtte overlate generalsekretærjobben i Det Kommunistiske Partiet til folk med mer velfungerende lunger. Men jeg har ingen planer om å kaste inn håndkleet. Det kommer riktignok noen barske hostekuler da jeg nærmer meg Benidorm – men jeg er bare to dager inne i Vdladens coctail-mix. Det er hyggelig å treffe spillerne igjen. Det er en fin gruppe. Jeg beundrer A-gutta fra «gubbe-benken» ved siden av banen. Der sitter Espen Bugge Pettersen og jeg bak tunge solbrilleglass – og følger med på øvelsene. Jeg tror det snur her i Oliva Nova. Nå har jeg tasset rundt siden 2. juledag med en defekt kropp, tette kanaler og hylende lunger. Det MÅ snu her i Oliva Nova. Det blir mitt Waterloo…
Også må jeg innrømme at det blir med en liten porsjon frykt jeg skal møte min «Iron-man»-mentor Einar igjen et stykke ut i mars. Her snakker vi at to ulike verdener skal ha stevnemøte. En kar med enorm lungekapasitet, styrke all over og med jerndisiplin og struktur på livet sitt. Han skal få reparert en gammel, lat spydspiss som nå lett kan sammenlignes med en daukjørt Opel Kadett. Merkelig nok så gleder jeg meg til å møte 62-åringen som svømmer, sykler og løper maraton. Et forbilde. MEN selv om nesa lekker når jeg skriver dette – så får jeg starte på null. Og jeg starter i kveld. Etter at gutta har spilt kamp mot noen talentfulle gutter fra Nordsjællands Akademi – så skal jeg gå/gubbeløpe litt etter kampen. Min første treningsøkt på lang, lang tid. Jeg må jo starte et sted. Det snur i Oliva Nova…
Tom Dahl Frøshaug
